Flere hundre arbeidsplasser kan forsvinne – de svakeste taper - bilde

Flere hundre arbeidsplasser kan forsvinne – de svakeste taper

NAV kan med et pennestrøk ha tatt livet av mange norske vekst- og attføringsbedrifter.

Av Tore Svendsgaard, daglig leder Nitor as

I fjor sendte Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) ut et høringsdokument om konkurranseutsetting av store deler av attføringsfeltet i Norge. Høringen ble sendt ut på et svært dårlig tidspunkt – i sommerferien, da få var på jobb. Det ble oppfattet som at statsråd Robert Eriksson satte Stortinget på gangen. Dokumentet ble dårlig mottatt. Nær 90 % av høringsinstansene meldte tilbake sin misnøye med NAVs planer om å konkurranseutsette avklarings- og oppfølgingstiltaket. I praksis betydde det å legge ut 12.000 tiltaksplasser – 12.000 enkeltskjebner til lavestbydende. Ingen ble hørt. Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) ignorerte simpelthen innspillene.

Nå vil mange si at jeg sutrer fordi vi ikke vinner anbudene vi søker hos NAV. Jeg kan forsikre om at dette ikke er sutring, men noe langt sterkere enn det! Dette er faktaopplysninger om hvordan en bransje er i ferd med å bli radert ut.

Det offentlige sparker det offentlige
Det spesielle med vår bransje, er at den i all hovedsak er offentlig eiet – av kommuner og fylkeskommuner. Vi driver uten å ta ut utbytte og har alltid vært et viktig ledd i kjeden for å få folk ut av arbeidsledighet. NAV og departementet konkurranseutsetter nå en offentlig eid bransje, bygd opp gjennom tiår – uten å høre på noen av våre argumenter. Dette skal skje, så og si, over natten – uten at bransjen har fått rimelig mulighet til å snu seg. Hvor ble det av forutsigbare rammer for næringslivet?

De store tar alt
Måten konkurransen blir rigget på, kan bety at NAV ønsker noe annet enn det store flertall av vekst- og attføringsbedrifter. I Akershus er ingen av attførings- og vekstbedriftene med videre. De første resultatene fra anbudsrundene rundt om i landet, viser at det er de store, ofte private og kommersielle gigantene, som vinner avtaler. I Vestfold har de valgt én tiltaksbedrift for hele fylket. I Akershus har NAV valgt tre leverandører for hele fylket. Konsekvensen blir at store aktører rensker markedet. Allerede har vi mistet muligheten til å være med i konkurransen, og dermed er et stort antall lokale arbeidsplasser i fare.

For meg ser NAVs endring ut som starten på en sentraliseringsreform, ikke en kvalitetsreform som tidligere hevdet.

NAV har innført noe de kaller tjenesteområder i anbudsrundene. I anbudet Oppfølging er dermed ikke Lørenskog, og en lang rekke andre kommuner, et tjenesteområde mer. For at vi i det hele tatt skulle kunne være med å by på tjenester i de nye områdene, ville vi måtte etablere oss enten i Lillestrøm, Ski, Jessheim, Oslo, Asker eller Bærum. Jeg hevder derfor at konkurransegrunnlagene i mange fylker favoriserer store aktører som kan levere i hele fylket – uten at NAV har formidlet dette som en strategi. Her ligger noe av problemet; en ikke uttalt strategi – en sniknedleggelse av bransjen vår?

Lokaltilbudet forsvinner – dessverre!
Kommunene i Norge har inngått et likeverdig partnerskap med staten om drift av NAV-kontorene. Kommunen og staten eier kontoret sammen. Er kommunene klar over at innbyggere fremover må reise ut av egen kommune for å gå på tiltak? En innbygger i Nittedal eller Nesodden må i fremtiden til Oslo for å gå på Oppfølgingstiltak. Vi snakker om mennesker, mennesker som allerede har begrensninger og kanskje omfattende bistandsbehov. Innføringen av tjenesteområder, kan bety at disse personene i fremtiden må reise flere mil for å gå på tiltak.

Hvorfor skjer dette nå?
Vi står foran en ny vekst i arbeidsledigheten, blant annet i oljebransjen og en varslet eksplosjon i ungdomsledighet. Samtidig avslutter NAV samarbeidet med et stort antall attførings- og vekstbedrifter. Er dette en god strategi? Hva vil NAV bruke tiltaksbedriftene til videre? Vår bransje er bygd opp i landets kommuner for å avlaste NAV med arbeidet de selv ikke har maktet. Er det klokt å avslutte et samarbeid som fungerer rett før en ny arbeidsledighetstopp?

De svakeste ut på anbud
Enkeltstående, mellomstore og små attførings- og vekstbedrifter har i realiteten ikke hatt en ærlig sjanse til å hevde seg i konkurransen. Dette til tross for at vekst- og attføringsbedriftene har lokal forankring, god lokalkunnskap, nærhet til brukerne, dokumentert kompetanse og arbeider uten profittmotiv. I beste fall blir vi redusert til noe som likner de gamle vernede bedrifter. Brukere med tunge bistandsbehov henvises til markedet – til store nasjonale, og til dels internasjonale aktører, uten kunnskap og erfaring fra arbeidsmarkedet i regionene de skal virke i. I verste fall blir vi lagt ned. En hel bransje.

PS: Dette gjelder ikke APS, VTA, Arbeidssenteret og Løa.